Gå til innhold

2 Administrasjon

Tjenesteområdet Administrasjon omfatter flere funksjoner som administrasjon, forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen og administrasjonslokaler.

Funksjon administrasjon består av:

  • Administrativ ledelse (kommunedirektør, assisterende kommunedirektør, sektorsjefer, stabsledere, enhetsledere og avdelingsledere). Vedrørende fordeling av andel av lederstilling gjelder følgende: Dersom en administrativ leder yter tjenester for ett eller flere tjenesteområder, og dette utgjør 20 % av stillingen eller mer, skal denne andelen henføres til det aktuelle tjenesteområdet i regnskapet.
  • Stab/støttefunksjoner: Stabs-/støttefunksjoner knyttet til planlegging, oppfølging og styring av hele kommunen. Dette omfatter blant annet oppgaver knyttet til økonomiforvaltning, personalforvaltning, IKT-drift og utvikling, kommunejurist, utvikling av lokalsamfunn, næringsutvikling, selskapssekretariat m.m. En andel blir henført til aktuelle tjenesteområder i regnskapet.
  • Fellesfunksjoner: Kommunikasjon og servicekontor, felles journalføring, post- og arkivfunksjon, felles lønns- og regnskapsfunksjon, fakturering og innfordring, felles IKT-drift for hele kommunen, lærlingeordning og beredskap. Fellesutgifter: Kantine, sekretariat for politisk ledelse, bedriftshelsetjeneste for kommunens ansatte, overordnet HMS‐arbeid, kontingent til KS, frikjøp av hovedtillitsvalgte, utgifter knyttet til innføring og administrasjon av eiendomsskatt.
  • Funksjon forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen består av utgifter knyttet til forvaltning av kommunens bygg og eiendom, bl.a. eiendomsforvaltning, eiendomsledelse og administrasjon, forsikringer av bygg og skatter og avgifter knyttet til bygg. Deler av opprinnelig budsjett henføres til riktig tjenesteområde i regnskapet.

Målgrupper for administrasjonstjenestene er i all hovedsak organisasjonsinterne brukere. Administrasjonens funksjon er å bidra til at de funksjoner som er direkte tjenesteproduserende når sine mål gjennom ledelse, administrasjon og tilrettelegging med en rekke fag (jfr. stabene: eiendomsstab, økonomistab, personalstab, service- og IKT-stab, samfunnsutviklingsstab).

Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene er alle kommunens planer på overordnet/strategisk nivå.

Målekort – Konkrete mål for tjenesteproduksjonen i 2022 er vist i virksomhetsplanen for 2022. Virksomhetsplanen inneholder et særskilt målekort med indikatorer. Oppfølging på indikatorene skal bidra til at de langsiktige målene nås i de strategiske planene på de punkter som er relevant for tjenesteområdet. Under vises indikatorene i dette målekortet og resultatene som ble oppnådd i 2022 og 2021.

120: Økonomi. Indikatorer på tjenestekvalitet Mål 2022 Resultat
   2022
Resultat
   2021
Tilfreds med økonomiske rapporter for å ha god økonomistyring fra Agresso og GAT (skala fra 1–6, 6 er høyest). 4,6 4,2
Opplever Økonomistaben som serviceinnstilt (skala fra 1–6, 6 er høyest). 4,6 4,3
Forbehold i revisjonsberetning for kommuneregnskapet. 0 0 0

 

120: Personal. Indikatorer på tjenestekvalitet Mål 2022
Resultat 2022 Resultat 2021
Tilfreds med faglige råd i arbeidsgiver- og personalspørsmål (skala fra 1–6, 6 er høyest). 5,0 4,9 4,9
Opplever personalstaben som serviceinnstilt og fleksibel (skala fra 1–6, 6 er høyest). 5,0 4,7 4,7
120: Service- og IKT. Indikatorer på tjenestekvalitet Mål 2022 Resultat 2022 Resultat 2021
Dagens inngående og utgående post, mottatt av Dokumentasjonssenteret før kl 12.00, journalført og lagt ut på postlista samme dag. (Indikator = måloppnåelse innen tidsfrist hverdager)  

98%

 

96%

 

96%

Andel utgående dokumenter ekspedert digitalt. 60% 81% 83%
Svarprosent inngående samtaler til sentralbord 93% 91% 92%
I hvilken grad leser og følger våre innbyggere den informasjon som gis fra kommunen? Interessen for informasjon fra kommunen måles i:

•       Antall sidehenvisninger (klikk) på kommunens hjemmeside, inkludert nettsider for Utdanning.

•       Antall følgere på kommunens facebook-side.

 

 

2 350000

 

8 650

 

 

2 765 676

 

8 950

 

Ikke målt Ikke målt

Svartid på Facebook – antall minutter innenfor ordinær arbeidstid 15 min 10 min 10 min
120: IKT-drift. Indikatorer på tjenestekvalitet Mål 2022 Resultat 2022 Resultat 2021
Opplever responstid ved kontakt med IKT brukerstøtte som tilfredsstillende (skala fra 1–6, 6 er høyest). 4,9 5,0 5,0
Opplever IKT-drift som serviceinnstilte (skala fra 1–6, 6 er høyest). 4,9 5,1 5,2
Oppetid for nettverksinfrastruktur, måles 24/7, unntatt planlagt nedetid. 99,4 % 99,9 % 99,9 %
Oppetid for servere, målt i tiden 07.00 – 23.00, 24/7 (unntatt planlagt nedetid). 99,4 % 99,9 % 99,9 %
Andel husstander med tilbud om høyhastighetsbredbånd i ikke- kommersielle områder i kommunen 82 % 74 % 74 %
120: Personvern, internkontroll. Indikatorer på tjenestekvalitet Mål 2022 Resultat 2022 Resultat 2021
Ledere har tilstrekkelig kunnskap til å ivareta personvern og informasjonssikkerhet for brukere, innbyggere og medarbeidere (skala fra 1–6, 6 er høyest).  

4,9

 

4,45

 

4,54

Gjennomføring av årlig internkontroll for et utvalg av systemer skal sikre at kommunen følger de grunnleggende personvernprinsippene i henhold til personopplysningsloven.  

100 %

 

100 %

 

Ikke målt

121/130: Eiendomsfunksjoner. Indikatorer på tjenestekvalitet. Mål 2022 Resultat 2022 Resultat 2021
Opplevelse av driftsteknikers evne til å løse avtalte oppgaver i henhold til gjeldende driftsplan (skala fra 1–6, 6 er høyest). 4,5 4,6 4,7
Opplevelse av renholders evne til å løse avtalte oppgaver i henhold til gjeldende renholdsplan (skala fra 1–6, 6 er høyest). 4,5 4,8 5,0
Opplevelse av oppfølgingen av dine henvendelser til eiendomsstaben (eiendomssjef, enhetsledere og teamledere) (skala fra 1–6, 6 er høyest).  

4,5

 

3,9

 

4,0

Opplevelse av utførelsen av vedlikehold i henhold til vedtatt vedlikeholdsplan (skala fra 1–6, 6 er høyest). 4,5 3,9 4,0

 

Opplevelse av at byggeprosjekt at er utført i henhold til inngått oppdragsavtale (skala fra 1–6, 6 er høyest). 4,5 3,9 4,0
Opplevelse av Eiendomsstabens samlede leveranser (skala fra 1–6, 6 er høyest). 4,5 3,9 4,1
121/130: Eiendomsfunksjoner. Indikatorer på økonomi. Mål 2022 Resultat 2022 Resultat 2021
Renholdskostnad – kroner per m2 bruttoareal (sum eide og leide bygg) <200 215 231
Økonomi i byggeprosjekter innenfor vedtatte investeringsrammer 100% 100% 100%
Framdrift på byggeprosjekter i henhold til entreprisekontrakter. 100% 99% 100%
Korrigerte brutto driftsutgifter til vedlikeholdsaktiviteter i eiendomsforvaltningen i kroner per m2 >170 91 58
Samlet arealer for administrasjonslokaler i m2 per innbygger <0,6 0,6 0,6
121/130: Eiendomsfunksjoner. Indikator samfunnsperspektivet. Mål 2022 Resultat 2022 Resultat 2021
Reduksjon i energiforbruket i kommunale bygg i forhold til referanseåret 2009-2010, korrigert i forhold til utetemperatur, areal og brukstid. – 21 % – 21 % – 22 %

Økonomiske hovedtall for tjenesteområdet vises i tabellen under:

Tjenesteområde

Tall i hele tusen

Regnskap 2022 Opprinnelig budsjett 2022 Regulert budsjett 2022 Korrigert Avvik*
Administrasjon 84 220 85 667 88 108 3 888

* Koronarelatert forhold er ikke budsjettregulert. Avviket er korrigert for koronarelaterte forhold og viser hva som er avviket i ordinær drift.

Resultatkommentar:

Administrasjon har et mindreforbruk på 3,9 millioner kroner. Mindreforbruket fordeler seg på en rekke poster som inngår i tjenesteområdet administrasjon hos nær samtlige sektorer og staber i kommunen.

Mindreforbruket fordeler seg i hovedsak slik:

  • Personalstaben: 0,9 millioner kroner i mindreforbruk på en rekke poster; særlig fordelt på redusert bruk av bedriftshelsetjenesten på arbeidsmiljøprosesser og juridisk bistand, mindre forbruk enn budsjettert på velferdstiltak og erkjentlighetsgaver, reduserte lønnskostnader som følge av en vakant rådgiverstilling gjennom det meste av 2022 og en merinntekt på sykemeldingsrefusjon.
  • Service- og IKT-staben: 1,9 millioner kroner fordelt på en rekke poster; særlig merinntekter på salg av personvernombudtjenester, en vakant stilling innenfor IKT-drift i 2022, bortfall av planlagt bistandstjeneste til bredbåndsutbygging, sykefravær hvor det ikke er satt inn vikarer, reduserte kostnader knyttet til leie og bruk av multifunksjonsmaskiner, reduserte kostnader knyttet til IT- kommunikasjon og noe mindre kjøp av eksterne tjenester enn planlagt for budsjettåret.
  • Økonomistaben: 0,4 millioner kroner i mindreforbruk på flere poster – fordelt sykelønnsrefusjoner, reduserte vikarutgifter og utgifter til overtid samt redusert kostnad som følge av vakante stillinger i perioder.
  • Sektor for teknikk og miljø: 0,2 millioner kroner i mindreforbruk på en rekke poster innenfor
  • Sektor for barnehage: 0,8 millioner kroner i mindreforbruk – hovedsakelig på reduserte lønnskostnader i forhold til budsjett – særlig på posten lønn til ekstrahjelp.
  • Kjørekontor: 1,0 millioner kroner i mindreforbruk som forklares ved manglende budsjettkorrigering gjennom året.
  • Felleskostnader: 0,7 millioner kroner i merinntekt som er administrativt påslag ved interkommunale samarbeid.

Så er det et merforbruk på en del poster innenfor tjenesteområdet administrasjon som fordeler seg slik:

  • Eiendomsstaben: 0,9 millioner kroner som følge av unormalt høye energinivåer.
  • Sektor for skole: 0,3 millioner kroner – i all hovedsak som følge av økte kostnader på lisenser på dataavtaler.
  • Sektor for familie og helse: 0,2 millioner kroner – hovedsakelig som et avvik på fastlønnutbetalinger.
  • Kommunedirektørkontoret: 0,2 millioner kroner – hovedsakelig på juridisk bistand til håndtering av gamle barnevernssaker og noe på økte lønnskostnader i forhold til budsjett.
  • 0,4 millioner kroner på en rekke poster tilhørende tjenesteområdet administrasjon i sektorer og staber.

I eiendomsforvaltningen ble målet om redusert energiforbruk på 21 % relatert til referansenivå nådd, resultat ble en reduksjon på 21 % i 2022. Dette var for øvrig siste året i garantiperioden på 10 år i EPC-prosjektet. Renholdskostnaden er nedadgående til tross for lønns- og prisvekst.

Årsresultatet endte over målsetning, men vedtatt optimalisering av renholdet er gjennomført og vil ha full effekt fra 2023. Videre er det gjennomgående i kommentarene til brukerundersøkelsen at virksomhetene er misfornøyde med at det ikke er økonomisk dekning for nødvendig vedlikehold av kommunens formålsbygg. Resultatet 91 kroner per m2 innebærer at vedlikeholdsetterslepet har økt ytterligere fra 2021.

Økt omsatt vedlikehold sammenlignet med 2021 skyldes at det spesielt ble bevilget og forbrukt ekstraordinære midler knyttet til kritisk utbedring av svømmehallen, som i sum utgjorde cirka 4,1 millioner kroner. Gjeldende vedlikeholdsetterslep er likevel anslått til å utgjøre cirka 360 millioner kroner. I tillegg utgjør eldre infrastruktur i bakken en økonomisk utfordring, hvor behovet for rehabilitering/utskifting ikke er kartlagt.

Dette er VA-stikkledninger tillagt eiendomsstaben sitt ansvar, som ikke inngår i selvkost området til teknisk sektor. Dette innebærer at det i kommende budsjettprosesser blir ytterligere behov for å fremme ekstraordinære driftstiltak til gjennomføring av kostbare kritiske vedlikeholdstiltak. Dette for å unngå at bygg må stenges som følge av risiko knyttet til HMS.

Personalstaben blir målt på to indikatorer: «Tilfreds med faglige råd i arbeidsgiver – og personalspørsmål» her fikk staben en score på 4,9 i 2022. Det viser at ledere er tilfredse med faglige råd som gis, denne er lik som i 2021.

På indikatoren «Opplever personalstaben som serviceinnstilt og fleksibel» fikk personalstaben i 2022 en score på 4,7, også denne uendret fra 2021.

Fra januar 2020 til februar 2023 har staben vært underbemannet. Dette på grunn av vakante rådgiverstilling i tre runder da 3 av 4 rådgivere er nyansatt i perioden.

I tråd med virksomhetsplanen for 2022 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

Planlagt utviklingsarbeid i 2022 Gjennomføring – kommentar
Service- og IKT-staben
Etablering av digitaliseringsstrategi for Elverum kommune, som er basert på overordnede styringsdokumenter, lover, forskrifter og kommunes verdier, for å understøtte digital transformasjon i alle organisasjonsledd.

(Digital transformasjon betyr å endre de grunnleggende måtene en virksomhet løser oppgavene sine på ved hjelp av teknologi).

Arbeidet med digitaliseringsstrategi for Elverum kommune er påstartet. Strategien vil blant annet bygge på regjeringens og KS’ digitaliseringsstrategi

«Én offentlig sektor», samt kommunens styrings- dokumenter og verdier. For å sikre nødvendig forankring vil det videre arbeidet bli gjennomført i tett samarbeid med kommunedirektørens ledergruppe og i forbindelse med deres kompetansereise gjennom «Kompetanseløft Digital Transformasjon» i regi av Digi Innlandet.

 

Planlagt utviklingsarbeid i 2022 Gjennomføring – kommentar
Fortsette etablering av nettbaserte tjenester for kommunikasjon med innbyggere, næringsliv og det offentlige. Service- og IKT-staben arbeider kontinuerlig med å bruke teknologi til å tilby bedre tjenester til innbyggere, næringsdrivende og frivillig sektor, og det tilrettelegges stadig for at kommunikasjon med innbyggere og næringsliv skal skje gjennom nye digitale, nettbaserte tjenester.

Disse tjenestene søkes å være trygge, helhetlige, brukervennlige og universelt utformet. Eksempler på slike nye tjenester er nye digitale skjema på kommunens hjemmeside og digitale fellesløsninger som tilbys gjennom KS (f. eks. KS DigiHelsestasjon – en meldingstjeneste mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten og innbygger).

Videreføre oppdatering av infrastruktur og driftssystemer for støtte i tjenesteproduksjonen og til utførelse av effektiv drift. Utnytte skybaserte løsninger der dette er hensiktsmessig. Kapasitet, dekning og robusthet i infrastrukturen bygges kontinuerlig ut for å kunne møte det pågående digitaliseringsarbeidet.

Nye skyløsninger blir stadig tatt i bruk, og dette vil fortsette der det anses hensiktsmessig og hvor det er ressursmessig mulig.

Her kan nevnes at nytt journalsystem i skyen for legevakta og Elverum kommunal legesenter, samt skybaserte moduler i KOMTEK (løsning for kommunalteknisk forvaltning) er innført det siste året.

Fortsette arbeidet med å etablere en robust og pålitelig digital infrastruktur og bidra til økt kompetanse på digital sikkerhet i resten av organisasjonen. Oppdatering av infrastruktur og nye løsninger er etablert for å øke kommunens sikkerhets- og beredskapsevner knyttet til datasikkerhets- hendelser.

Arbeidet inngår som en del av kommunens beredskapsarbeid, og søkes basert på Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sine grunnprinsipper. Det jobbes med å styrke den interne kompetansen innen IKT-sikkerhet og personvern, blant annet gjennom eksternt samarbeid og bistand.

Innføre samhandlingsverktøyet Microsoft Teams som et tiltak for reduksjon av klimagassutslipp og effektivisering av kommunens møtevirksomhet i form av reduserte behov for reise-/transportvirksomhet. Microsoft Teams er innført og benyttes i skole og barnehage. Innenfor administrasjon benyttes Teams foreløpig i liten grad.

Dette skyldes blant annet høye lisenskostnader for administrative brukere og at et helhetlig konsept for drift og administrasjon av løsningen ennå ikke er på plass.

Arbeidet med å etablere Microsoft Teams som en samlet kommunikasjons- og samarbeidsplattform vil måtte fortsette i 2023.

Etablere avtaler for bærekraftig livssyklushåndtering av IKT-produkter gjennom gjenbruk og resirkulering. Arbeidet er satt på vent inntil Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sin fellesavtale for statlige og kommunal virksomheter er på plass.

Denne forventes å være klar tidlig i 2023.

Innføre NOARK 5 (norsk arkivstandard) godkjent arkivkjerne i alle sak-/arkivsystemer og fagsystemer. NOARK 5 arkivkjerne sikrer forskriftsmessig arkivering av dokumenter der alle lovpålagte og funksjonelle krav til sporbarhet, tilgangsstyring og sikkerhet er ivaretatt.

Fra tidligere har kommunens felles dokumenthåndteringssystem og flere fagsystemer egen NOARK 5-kjerne. I løpet av 2022 er arbeidet med NOARK 5 arkivkjerne for kommunens elektroniske pasientjournalsystem Gerica og journalsystem for helsestasjonen (HsPro) ferdigstilt.

 

Planlagt utviklingsarbeid i 2022 Gjennomføring – kommentar
Automatisere arbeidsprosesser gjennom utvikling av mer effektive arbeidsflyter for dokumentbehandling for både ansatte og innbyggere. Dette skjer fortrinnsvis ved bruk av eksisterende verktøy og ved å ta i bruk muligheter de ulike fagsystemene tilbyr gjennom nødvendige oppgraderinger. Dette er et kontinuerlig arbeid der blant annet digitale skjema utvikles og forbedres, og hvor funksjonalitet for automatisk avlevering av dokumentasjon til relevante fagsystemer for arkivering utnyttes.

Her kan nevnes at ulike oppdragsavtaler og overgangsskjema fra barneskole til ungdomsskole er digitalisert i 2022.

Prosess for nyansettelser i Elverum kommune er ytterligere forbedret. Dette gjennom en effektivisering av arbeidsflyten og håndtering av alle de vesentlige dokumenter som må være på plass ved en ansettelse (arbeidskontrakter, lønnsmelding etc).

Videreutvikle bruk av gode kommunikasjonskanaler og markedsføre disse for å nå kommunens målgrupper, både internt og eksternt. Våre kommunikasjonskanaler, herunder vår nettside og sosiale medier som Facebook, Instagram og Twitter, benyttes for å nå riktig målgruppe med riktig budskap til riktig tid. Det jobbes derfor kontinuerlig med disse for å gjøre språket forståelig, holde informasjonen oppdatert og sørge for at de er brukervennlige.

Mot slutten av 2002 er det jobbet intenst med å få på plass en tilgjengelighets- erklæring på våre nettsider. Digitaliserings- direktoratet har satt som krav at alle virksomheter i offentlig sektor plikter å ha på plass tilgjengelighetserklæringer på sine nettsteder innen 1. februar 2023.

En tilgjengelighetserklæring er en selvdeklarasjon (egenmelding), der virksomhetene beskriver i hvilken grad nettstedet lever opp til krav knyttet til universell utforming. De som besøker nettstedet, skal også kunne melde fra om mangler rundt tilgjengelighet.

Ferdigstille implementering av opplæringsplan for personvern og informasjonssikkerhet for både ledere og medarbeidere, samt sørge for digitale løsninger hvor ansatte enkelt kan få nødvendig opplæring og oppdatering. Egne opplæringsplaner er utarbeidet, men det har vært noen utfordringer med distribusjon av informasjon og leksjoner fordelt til dedikerte grupper (f. eks nyansatte/ledere/ordinære medarbeidere ol).

Leksjoner er tilgjengelig på intranettsidene, for både ledere og medarbeidere, og det blir sendt egne leksjoner f. eks under sikkerhetsmåneden, ved skolestart. Digital opplæringsinnhold via nytt Kvalitetssystem er ikke tatt i bruk pga. forsinkelser av leveranse.

Fortsette utvikling av system for å imøtekomme krav til personvern som sikrer at kommunen følger de grunnleggende personvernprinsippene i henhold til personopplysningsloven (kommunens plikter og den registrertes rettigheter). Forsinkelse i innføring av nytt Kvalitetssystem gjør at dette arbeidet også er forsinket, men fortsetter i 2023.
Videreføre prosjekt utbygging av høyhastighets- bredbånd i hele kommunen. Målsetning om 100% dekning i løpet av 2024/2025. I 2022 ble ingen nye områder bygget ut. Dette skyldes at kostnader i henhold til mottatte tilbud fra utbyggere var for høye og følgelig ikke ble akseptert. Ved årets slutt har 74% av totalt 1778 husstander på bygdene fått tilbud om fibertilknytning.

For de resterende er status følgende:

– Ny konkurranse for prosjekt Skogen-Rølsåsen- Lykkja-Sørskogbygda Sør-Jømna (totalt ca 300 husstander) lyst ut. Kontrakt med utbygger inngått. Planlagt byggestart er våren 2023 om tilstrekkelig antall innbyggeravtaler blir inngått.

– I områder sør i kommunen som grenser mot Våler kommune (Kynnberget/Risberget) er det etablert samarbeid med Våler.

– For de gjenstående områdene er det gitt tilsagn om tilskudd fra Innlandet fylkeskommune og konkurranse om utbygging er lyst ut. Ekstra kommunale bevillinger må påregnes om utbygging skal kunne gjennomføres.

 

Planlagt utviklingsarbeid i 2022 Gjennomføring – kommentar
Velferdsteknologisk plattform med velferdstekno- logiske produkter og responsløsning er integrerte løsninger i dagens helse- og omsorgstjeneste i hjemmebasert omsorg og institusjon.

Service- og IKT-staben skal aktivt bidra med å integrere ytterligere velferdsteknologiske produkter og løsninger som et bidrag til økt mestring, trygghet og kvalitet i tjenesten, samt bidra med at det etableres en driftsmodell som støttefunksjon til utførende tjeneste.

Det er igjennom 2022 etablert løsninger og startet prosjekter som vil bidra til trygghet og mestring for tjenestemottakere av hjemmesykepleien, og til bedre kvalitet i tjenesten både for hjemmesyke- pleien og deler av institusjonstjenesten. Planlegging av prosesser for integrering av nye løsninger i 2023 er ferdigstilt.

Kort status prosjekter:

–  Innføring av digitale nøkler i boliger for mottakere av hjemmetjenester: Pilot er gjennomført, hovedutrulling er startet og forventes ferdigstilt våren 2023.

–  Nytt pasientvarslingsanlegg Jotunhaugen sykehjem: Implementering iht plan. Løsningen planlegges satt i drift våren 2023.

–  Digitale medisindispensere: 12 stk i drift. Foreløpig gevinstkartlegging viser lovende resultater.

–  Digital hjemmeoppfølging (HDO) gjennom- føres i samarbeid med Valdresregionen og Nord-Gudbrandsdalsregionen. Elverum kommune sitt bidrag i prosjektet er innen Psykisk helse.

Eiendomsstaben
Implementere nye tekniske spesifikasjoner og prosedyrer for helse- og omsorgstjenester i kommunens renholds strategi, herunder sikre tett samarbeid med brukerne av byggene. Arbeidet er forsinket på grunn av pandemien, men planlagt sluttført i 2023.
Oppdatere avhendings-/rivningsplan for utdaterte formålsbygg. Det er gjennomført befaring av aktuelle bygg sammen med kommunestyrekomité for plan og eiendom. Planen oppdateres og fremmes til politisk behandling i løpet av 2023.
Videreføre det kontinuerlige forbedringsarbeidet med LEAN-konseptet for å sikre effektiv ressursbruk og samarbeid både internt i staben og mellom sektorene i kommunen. Eiendomsstaben har kontinuerlig fokus på helhetlige og kostnadseffektive leveranser, hvor grunnlaget er struktur, planer som grunnlag for effektiv og tilpasset bemanning, samt koordinert gjennomføring og oppfølging.

I tillegg standardisering og forenkling i gjennomføring av prosesser. I 2022 har dette medført at bemanningen er redusert med 2 årsverk som følge av naturlig avgang.

 

Planlagt utviklingsarbeid i 2022 Gjennomføring – kommentar
Oppdatere kvalitetssystemet med manglende prosedyrer og rutiner. I 2022 har dette arbeidet vært begrenset av manglende tilgang til kvalitetssystemet Risk Manager. Dette som følge av overgang til nytt kvalitetssystem (Samsvar), som er under utvikling av samme leverandør.
Personalstaben
Personalsjef har sammen med en personalrådgiver gjennomført sertifiseringskurs i NeoPi3 (personlighetsprofil) høsten 2020, dette ble forsinket på grunn av koronavirusutbruddet.

Målet er å benytte verktøyet i videre lederutvikling og vi vil gjøre en pilot på kommunedirektørens ledergruppe høsten 2021. Verktøyet skal også kunne benyttes for å komplettere rekrutteringsprosessen ved ansettelse av nye ledere og andre nøkkelpersoner.

En ansettelse vil da vurderes ut ifra flere kilder som strukturert intervju, personlighetstest og erfaringsbakgrunn. Dette for i størst mulig grad å sikre rett person på rett plass. Målet er i løpet av 2021/2022 å ta i bruk verktøyet og å sikre nok kompetanse til å tolke resultatene.

Vi har etablert NeoPi3 som grunnlag for dag 5 i kommunens lederutviklingsprogram og i løpet av 2023 vil alle ledergrupper ha fått sin gjennomgang. Her bruker vi verktøyet som grunnlag for utvikling av eget lederskap.

I tillegg har vi etablert praksis for at verktøyet brukes i rekrutteringsprosess for stillinger i kap3 (ledere) og kap5 (rådgivere, ingeniører mfl.) da som grunnlag for annengangs intervju.

 

Nå er målet å få sertifisert 2 rådgivere til i løpet av 2023 da det er veldig sårbart at det kun er 2 ansatte som kan bruke verktøyet p.t.

Nærværsarbeid: I 2021 hadde vi fokus på å implementere nye rutiner for sykefraværsoppfølging i sektorer og staber, og det har vært et særlig fokus på det forebyggende perspektivet. Dette fokuset skal videreføres i 2022. Vi har videreført rutiner og praksis for både forebygging og oppfølging. Det jobbes tett mellom arbeidsgiver og NAV både på avdelingsnivå og overordnet gjennom personalstaben. Vi har også tatt i bruk nye virkemidler/ verktøy for å øke nærværsgraden og redusere sykefraværet.
HMS: I 2022 vil fokuset være på å implementere de nyetablerte HMS-utvalg ute i de ulike sektorer og staber i den hensikt å revitalisere arbeid omkring helse, miljø og sikkerhet. Tilbakemelding gjennom verneombudsapparatet er at lokale HMS/IA-utvalg er nyttige og gode arenaer hvor det blant annet jobbes forebyggende med arbeidsmiljøet.
I henhold til kommunens klima- og energiplan delmål 8.3 vil personalstaben sammen med sektor for kultur som organiserer biladministrasjonen i kommunen utvikle og sikre gode rutiner for bruk av kollektivtransport eller tjenestebiler som foretrukket reisemiddel for å redusere klimagassutslipp ved alle tjenestereiser. Dette arbeidet har vi ikke klart å prioritere i et år med underbemanning i staben mer eller mindre hele året. Vi følger opp med mål om å få dette på plass i løpet av første halvår 2023.
Økonomistaben
Videreføre arbeidet med digitalisering og effektivisering av arbeidsprosesser. Målet er å flytte arbeidsressurser fra manuelle oppgaver til kontrolloppgaver for å sikre kvalitet i arbeidet. Arbeid med digitalisering og effektivisering av arbeidsprosesser er en kontinuerlig prosess.

I løpet av 2022 ble det videreutviklet flytskjemaer skjemaer ved skriving og registrering av arbeidsavtaler og lønnsmeldinger. Dette vil være tidsbesparende for sektorer og staber.

Etablere og utvikle prosedyrer og rutiner for å sikre korrekt, rasjonell og effektiv bruk av kommunens personal- og teknologiressurser. I dette ligger det fordeling av oppgaver og roller ved bruk av kommunens HR-systemer (GAT Ressursstyring og Unit4 ERP). Høsten 2022 ble det opprettet en ny stilling som fagansvarlig for GAT, som i sammen med systemansvarlig for GAT, skal videreutvikle rutiner for bruk av GAT.

Det ble satt i gang et arbeid for å se på mulighetene for å innføre kalenderplaner, det vil si årsturnuser. Med kalenderplaner vil behovet for deltidsstillinger kunne reduseres samt en bedre ressursstyring.

Service- og IKT-staben opplever disse utfordringene:

  • Manglende økonomiske midler for å holde basisprogramvare og kjernesystemer oppdatert. Dette medfører at nyttig brukerfunksjonalitet ikke kan tilbys, utfordringer med hensyn på effektivisering av arbeidsprosesser og det oppstår forsinkelser i understøttelse av den pågående digital transformasjonen i kommunen.
  • Digital kompetanse er en viktig forutsetning for å kunne utnytte muligheter og hente ut gevinster ved digitalisering. Erfaringsmessig er det et effektiviseringspotensial ved bedre utnyttelse av eksisterende og nye IT-systemer gjennom økt digital kompetanse. Manglende digital kompetanse øker risiko for brukerfeil. Dette er med på å sette krav til digital kompetanse både hos ansatte og ledere i kommunen. Det er derfor behov for å løfte den digitale kompetansen for å imøtekomme disse kravene, og en satsning på digitalisering må komme samtidig med en satsning på kompetanseutvikling.
  • Tilstrekkelig med ressurser til å håndtere langsiktige utviklingsoppgaver i tillegg til ordinær drift. Utfordringen er hele tiden å finne den rette balansen mellom utvikling og drift. Ressurser avsatt til utvikling må ofte nedprioritere sine utviklingsoppgaver for å håndtere driftsrelaterte problemstillinger som dukker opp.
  • Trusselbildet i det digitale rom er økende. Det er derfor behov for økt fokus på informasjons- sikkerhet og personvern i kommunen, herunder øke kommunens sikkerhets- og beredskapsevner innen datasikkerhetshendelser og datainnbrudd.
  • Valgperiodene for Stortings- og sametingsvalg/kommunestyre- og fylkestingsvalg binder opp store deler av Service- og IKT-staben som igjen medfører at kun nødvendige driftsoppgaver blir prioritert i denne perioden, og at utviklingsaktiviteter må settes på vent.

Eiendomsstaben opplever disse utfordringene:

  • Verdibevaring av kommunens bygningsmasse utgjør fortsatt den største utfordringen for framtiden. Vedlikeholdsbudsjettet for 2022 utgjorde cirka 13,7 millioner kroner. Dette skal ivareta verdibevaring av kommunens formålsbygg som nå utgjør cirka 144.700 m2. Av dette utgjør bygg som burde vært revet eller solgt cirka 5.800 m2.
    Vedlikeholdsetterslepet ble i 2018 kartlagt gjennom tilstandsanalyser av alle formålsbygg, og ble beregnet til å utgjøre cirka 300 millioner kroner. For å unngå vedlikeholdsetterslep er det anbefalt å budsjettere med 170 kroner per m2 Dette tilsier at kommunen bør bevilge 23,6 millioner kroner til vedlikehold årlig for å unngå ytterligere forfall i kommunal bygningsmasse som er nødvendig å benytte til tjenesteproduksjon.
    I 2022 ble det omsatt vedlikehold for 91 kroner per m2. Basert på gjennomført tilstandsanalyse, samt underbudsjettering av vedlikeholdet i ettertid, er gjeldende vedlikeholdsetterslep nå anslått til å utgjøre cirka 360 millioner kroner. Dette medfører at det i kommende budsjettprosesser fortsatt blir nødvendig å fremme ekstraordinære driftstiltak for øremerking av vedlikeholdsmidler til kostbare kritiske vedlikeholdstiltak, eksempelvis omlegging av tak med omfattende taklekkasjer over tid.
    Tilsvarende vil gjelde for tekniske anlegg som for lengst har passert forventet levetid. Tiltakene er nødvendige for å unngå at bygg må stenges som følge av risiko knyttet til HMS, herunder fukt- og råteskader som utvikler seg videre inn i bygningene over tid. Oppsummert er det nå særdeles stor risiko for at større oppdukkende og kritiske behov kan medføre at bygg blir stengt i mangelen av vedlikeholdsmidler.
    For å kunne opprettholde virksomhet i eksisterende bygningsmasse er det nå avgjørende at vedlikeholdsbudsjettet blir styrket.
  • Festeavtalen for Prestegårdsjordet med Opplysningsvesenets fond (OVF) utgjør fortsatt en potensiell økonomisk utfordring da det er uavklart om og når festeavtalen vil bli regulert med virkning fra 2017. Gjeldende årlig festeavgift utgjør 2,5 millioner kroner, og OVF har meddelt at de vil kreve avsavnsrente med virkning fra 1. januar 2017 når regulering er gjennomført.

Personalstabens opplever disse utfordringene:

  • 2022 var staben preget av underbemanning gjennom hele av året på grunn av vakant rådgiverstilling fra januar til august og igjen fra september til februar 2023. Dette har medført noe forsinkelse på planlagt revisjonsarbeid med eksisterende rutiner. Vi har de senere årene produsert mange nye retningslinjer og prosedyrer og nå er tiden inne for å kvalitetssikre oppdatering på disse samt sørge for at alt er godt implementert i organisasjonen.
    Vi fortsetter å holde interne kurs for ledere på bestilling samt utvikle flere e-læringskurs for ledere og ansatte.
  • Vi har klart å utvikle dag 5 i kommunens lederutviklingsprogram i 2022. Målet var å rulle ut dag 5 fortløpende fra andre halvår 2022 og pr februar 2023 gjenstår kun PRO og deler av skole/utdanning. Vi regner med å være gjennom alle ledergruppene før sommerferien
  • Ettersom vi har vært underbemannet gjennom nærmest hele 2022 har vi ikke satt i gang nytt kull til lederutviklingsprogrammet, kull 7, som var planlagt med oppstart høsten 2022.

Økonomistaben opplever disse utfordringene:

  • Økonomistaben har av naturlige årsaker hatt en del turnover. Rekruttering av nye medarbeidere med riktig kompetanse har vært vanskelig. Det er arbeidssøkers marked, og det er vanskelig å konkurrere på lønn uten å komme i ubalanse med øvrige medarbeidere.
    Ved utgangen av 2022 var det fire stillinger under rekruttering, samt at det var to ny medarbeider på vei inn. Vakante stillinger og noe sykefravær har vært, og er, utfordrende. Det å opprettholde tilfredsstillende kvalitet og tidsfrister på alle områder har vært krevende.

Innholdsfortegnelse

Last ned PDF