Gå til innhold

Handlings- og økonomiplan 2019-2022

Salderingstiltak 2019 – 2022

Vedtatte tiltak gjennom 2018

Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplan. Kravet påvirker prioritering og gjennomføring av tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres til hvilket tidspunkt i planperioden er en politisk prioritering.

I kommunestyresak 085/18 ble det gjort vedtak om mange salderingstiltak. Disse tiltakene er innarbeidet som en budsjettforutsetning i 2019 og planperioden. Bakgrunn for vedtaket 085/18 var en oppfølging av gjeldende økonomiplan som forutsatte en tjenestegjennomgang i den hensikt å redusere kommunens driftsutgifter og/eller øke inntektsgrunnlag.

Tiltakene som ble vedtatt var kategorisert i fem grupper og tabellen nedenfor viser summen av alle tiltak og antall årsverk som ble berørt.

Tiltakstype/kategori   Økonomisk effekt  – 1.000 kroner Endring i årsverk
Tiltak 2019 2020 Helårsvirkning
Sum tiltakstype/kategori 1 Redusert utgiftsbehov på grunn av demografi 2 766 2 766 2 766 1,5
Sum tiltakstype/kategori 2 Effektivisering 17 351 17 810 17 968 8,06
Sum tiltakstype/kategori 3 Rasjonalisering 16 645 16 745 16 745 13
Sum tiltakstype/kategori 4 Eiendom/anlegg 1 110 1 235 1 235            –
Sum tiltakstype/kategori 5 Inntekter 280 280 280            –
Sum alle tiltakstyper/kategorier 38 152 38 836 38 994 22,56

Tabell: Kostnadsreduserende tiltak med tilhørende reduksjon i antall årsverk i Elverum kommunes drift som følge av kommunestyrets vedtak i sak 085/18.

For fortsatt å ha økonomisk balanse i kommende planperioden er det en forutsetning at dette arbeidet fortsetter. I salderingstiltakene nedenfor er dette nevnt under tiltaket som heter «kontinuerlig tjenestegjennomgang».

Nye salderingstiltak i planperioden

Salderingstiltak                                 Økonomisk effekt – 1.000 kroner
2019 2020 2021 2022
1.       Eiendomsskatt 19 500 8 045 4 946 846
2.       Veivedlikehold 2 700 2 700 2 700 2 700
3.       Reduserer halve avdeling 2 ved Moen, samt noe redusert bemanningsfaktor ved Helsehuset. 5 791 7 000 7 000 7 000
4.       Kultur for læring 800 800 800 800
5.       Leanrådgiver 800 800 800 800
6.       Vakante stillinger/sykelønnsrefusjoner 2 000 2 000 2 000 2 000
7.       Parkering 0 0 0 0
8.       El.parkering 240 240 240 240
9.       Utbytte Elverum Energi 4 500 4 500 4 500 4 500
10.    Barnevern – stilling 800 800 800 800
11.    Formannskapets reserve 150 150 150 150
12.    Kommunestyrets reserve 250 250 250 250
13.    Reduksjon brannsikring Moen 2 000 4 200 4 200 4 200
14.    Reduksjon teknisk drift/forvaltning 1 000 1 000 1 000 1 000
15.    Reduksjon teknisk drift/forvaltning 1 000 1 000 1 000 1 000
16.    Reduksjon i overføring til kirkelig fellesråd 500 500 500 500
17.    Utredning og planlegging av investering Hanstad skole 500
18.    14 nye VTA – plasser (kommunalt tilskudd) 160 280 400 560
19.    Treningsparker Hernes, Vestad og Heradsbygda 31 62
20.    Befolkningsvekst 9 774 15 012 21 006
21.    Kontinuerlig tjenestegjennomgang 35 588 33 470 34 760
Sum salderingstiltak 37 821 79 067 78 937 81 930

Tabell: Inntektsøkning (eiendomsskatt) og kostnadsreduserende tiltak i Elverum kommunes drift som er lagt inn som forutsetninger for å saldere budsjettet for 2019 og de øvrige 3 år i økonomiplanperioden.

 Kommentarer til salderingstiltak:

  1. Eiendomsskatt er en inntekt som kommunen selv bestemmer, og for å saldere budsjett 2019 og økonomiplanperioden er det lagt opp til en økning i skattesatsen fra 3,6 promille til 4,35 promille. I tillegg er det innarbeidet konsekvenser av endringer i skattegrunnlaget når det gjelder verker og bruk, samt en økning i reduksjonsfaktor fra 15 prosent til 30 prosent. Når disse endringene er innarbeidet vil kommunen ha inntekter fra eiendomsskatt som vist i tabell under.
2018 2019 2020 2021 2022
Eiendomsskatt  – 1.000 kroner 69 311 85 261 77 356 74 254 70 157

        Tabell: Eiendomsskatt i 2018 og økonomiplanperioden 2019 – 2022.

 

  1. Veivedlikehold er i gjeldende økonomiplan planlagt økt med 2,7 millioner kroner. Denne økningen er foreslått redusert gjennom dette salderingstiltaket. Vedlikeholdet opprettholdes på samme nivå som i 2018.
  2. Reduserer halve avdeling 2. ved Moen, samt noe redusert bemanningsfaktor ved Helsehuset. Antall eldre over 80 år er forventet å være stabilt i Elverum frem til 2024, for så å vokse. Det betyr at det er rom for å vente med å øke antall institusjonsplasser til denne veksten kommer. Sætre aldershjem har de minst egnede lokalene for å kunne ta imot sykehjemspasienter med komplekse behov, og har også hatt utfordringer med å rekruttere/beholde personalet. For å redusere utgifter ble det derfor foreslått å stenge 16 plasser i 2. etg. ved Sætre aldershjem ved tjenestegjennomgang våren 2018. Administrasjonen anbefalte å stenge plassene på Sætre, fremfor andre plasser, da det ofte er vanskelig å finne de rette pasientene til aldershjemsplassene på Sætre på grunn av uegnede lokaler. Vernerunder gjennom flere år har vist at aldersavdelingen ikke er hensiktsmessig utformet til dagens institusjonspasienter, ei heller for å sikre gode arbeidsforhold for ansatte. Økonomisk vil det gi tilnærmet lik innsparing å stenge aldershjemsplasser ved Sætre aldershjem, som plassene ved Moen sykehjem avdeling 2. Siden det ikke var politisk oppslutning om dette tiltaket, vil alternativet være å stenge 13 plasser (halve avdelingen) på Moen avdeling 2 for å redusere utgifter i økonomiplanperioden. Dette vil sikre at de nye plassene ved Elverum Helsehus blir tatt i bruk.
  3. Kultur for læring – Den kommunale andelen på 800.000,- årlig til Kultur for Læring er redusert med bakgrunn i at Fylkesmannen har fått tilført flere kompetansemidler. Dette gjør at kommunal egenandel blir redusert.
  4. Leanrådgiver – stillingen som leanrådgiver er ledig og erstattes ikke. Det betyr at organisasjonen ikke lenger har denne ressursen tilgjengelig når det arbeides med tjenestegjennomgang og effektiviseringsarbeid.
  5. Vakante stillinger/sykelønnsrefusjoner – gjennom året vil det oppstå ledighet i stillinger og fravær hvor det ikke settes inn ressurser. Dette gjelder først og fremst på administrative stillinger, men det kan også gjelde andre ettersom det kan være til dels store lønnsforskjeller som følge av ansiennitet og utdanning på vikar i forhold til den som har fravær. Et forsiktig og realistisk anslag tilsier at det kan hentes inn ledige lønnsmidler gjennom året som følge av vakante stillinger og sykelønnsrefusjoner.
  6. Parkering på kommunal p-plass/gateparkering;det foreslås innført avgift på korttidsparkering i tidsrommet 08-18 mandag til lørdag, pris kr.18,- pr. time og maksimalt 3 timer.  (25 prosent mva. er inkludert i prisen). Dagparkering på langtidsplasser settes til kr 30,- (kr 25, – i 2018) og timeparkering på langtidsplasser til kr 13,- pr. time (kr 12,- i 2018). Ikke vedtatt!
  7. El. parkering; lading på kommunale ladeplasser har hittil vært gratis og uten tidsbegrensning. Det foreslås innført en avgift på kr. 6,- pr time for å dekke kommunens strømkostnader ved lading. I tillegg foreslås ladetiden begrenset til maksimalt 4 timer for å får større sirkulasjon på ladeplassene.
  8. Utbytte Elverum Energi – nivået på utbytte fra selskaper er basert på selskapets resultater, egenkapital og styrets anbefaling. I 2019 og planperioden er det innarbeidet et forventet utbytte på 6,1 millioner kroner fra Elverum Energi AS. Dette er 2 millioner mer enn det styret har signalisert. Dersom eier ønsker å ta ut mer i utbytte setter det krav til selskapet. Elverum Energi får årlig utbytte fra Eidsiva Energi AS. Dette utbytte er relativt stabilt og forutsigbart. I tillegg har selskapet eierandeler i Østerdal Kraftproduksjon AS hvor det også bør være rom for utbytte. Med dagens strømpriser bør eier kunne sette krav til et større utbytte fra Elverum Energi AS enn det styret har signalisert.
  9. Barnevern – stilling Nedbemanning i barnevern skyldes stopp i overføring av midler fra bolig og introduksjon. BOI har finansiert en stilling i barnevern for oppfølging av enslige mindreårige, denne finansieringen faller nå bort med kr 800.000 kr.  På grunn av bortfall av inntekter skal barnevernet nedbemanne.
  10. Formannskapets reserve har vært på 400 000 kroner og budsjettert som en egen post i budsjettet. Denne posten er redusert til kr 250.000.
  11. Kommunestyrets reserve har vært på 500 000 kroner og budsjettert som en egen post i budsjettet. Denne posten er redusert til kr 250.000. Kommunestyrets reserver ligger i kommunens ubrukte disposisjonsfond og driftsbudsjettets budsjetterte mindreforbruk.
  12. Reduksjon brannsikring Moen – vedtatt endringsforslag.
  13. Reduksjon teknisk drift/forvaltning – vedtatt endringsforslag.
  14. Reduksjon i eiendomsforvaltning – vedtatt endringsforslag.
  15. Reduksjon i overføring til kirkelig fellesråd – vedtatt endringsforslag.
  16. Utredning og planlegging av investering Hanstad skole – vedtatt endringsforslag.
  17. 14 nye VTA – plasser (kommunalt tilskudd) – vedtatt endringsforslag.
  18. Treningsparker Hernes, Vestad og Heradsbygda – vedtatt endringsforslag.
  19. Befolkningsvekst – vedtatt endringsforslag.
  20. Kontinuerlig tjenestegjennomgang er en videreføring av det arbeidet som endte opp som salderingstiltak vedtatt av kommunestyret i KS-sak 085/18. Arbeidet har vært, og vil fortsatt være, å se på rutiner og organisering, samt muligheten for å ta i bruk ny teknologi i tjenesteproduksjonen. Endring i rutiner og organisering som går utover tjenestetilbud til kommunens innbyggere krever grundige prosesser før beslutninger vedtas. Endringer som påvirker arbeidssituasjonen for de ansatte skal også drøftes med de hovedtillitsvalgte i henhold til gjeldene regelverk i lov, hovedavtale og hovedtariffavtale.

Det å utfordre etablert praksis kan være krevende og kan skape motstand hos brukere, ansatte og politikere. Det er derfor viktig med god dialog og informasjon i prosessen for å unngå misforståelser og unødvendig støy.

For fortsatt å ha økonomisk balanse i planperioden er det en forutsetning at dette arbeidet fortsetter, og det er resultater av dette som er innarbeidet for å få økonomiske balanse i planperioden (2020-2022).

Kontinuerlig tjenestegjennomgang vil ha fem fokusområder:

  1. Kartlegge områder som får endret netto utgiftsbehov som følge av den demografiske utviklingen og brukersammensetning. De økonomiske effektene her vil rådmannen kunne innarbeide uten politisk vedtak. Det økonomiske omfanget og hvilke områder det gjelder er naturlig å rapportere.
  2. Kartlegge områder som kan effektiviseres og dermed reduserer netto utgiftsbehov. Med effektivisering menes å jobbe smartere, og dermed reduseres ressursinnsatsen uten av det går utover tjenestetilbudet. De økonomiske effektene her vil rådmannen kunne innarbeide uten politiske vedtak. Det økonomiske omfanget og hvilke områder det gjelder er naturlig å rapportere.
  3. Kartlegge områder som kan rasjonaliseres og dermed redusere netto utgiftsbehov. I rasjonalisering ligger det at oppgaver/tjenester endres delvis eller helt, og det vil få innvirkning på tjenestenivået til brukere og kommunens innbyggere. I dette arbeidet er det viktig at oppgaver og tjenester vurderes i henhold til myndighetskrav. Oppgavene/tjenestene kan sorteres inn i tjenester som må, bør og kan. Oppgaver som er direkte lovpålagt er «må-tjenester», «bør-tjenester» er av mer forebyggende karakter (for å unngå økning i må-tjenester), mens «kan-tjenester» er aktivitet som ikke er hjemlet i lov eller forskrift. I dette bildet vil det være tjenester og strukturer som inneholder må-tjenester, men som også kan defineres som kan-tjenester. Strukturer innen barnehager og skole er eksempel på kan-tjenester, men som ikke er lovpålagt. Tiltak som går på rasjonalisering legges fram for politisk beslutning før de økonomiske effektene innarbeides i budsjett og økonomiplan.
  4. Kartlegge all kommunal bygningsmasse med tanke på hensikt og formål med eierskapet. De bygg og arealer som ikke er hensiktsmessige å eie bør selges. Arealer som kan omdisponeres må omdisponeres. Målet må være å få ned antall bygg og kvadratmeter som krever forvaltning, drift og vedlikehold, samt frigjøre kapital som alternativ finansiering av investeringer fremfor bruk av lån.
  5. Kartlegge områder som kan øke kommunens inntekter må også utredes og meldes inn som et politisk handlingsrom. Inntektene fastsettes gjennom kommunens gebyrregulativ, og vedtak om eiendomsskatt må naturligvis vedtas av kommunestyret selv.

 

Innholdsfortegnelse

Lenker

Last ned PDF