Kommuner skal utarbeide fireårige økonomiplaner og årlige budsjetter. Økonomiplanen og årsbudsjettet skal settes opp i balanse og være realistiske, fullstendige og oversiktlige. Kommuneloven stiller krav om at den løpende driften kun skal finansieres av løpende inntekter. Økonomiplanlegging skal bidra til at ressursene blir utnyttet på best mulig måte, og er grunnlaget for at tjenestetilbudet tilpasses utviklingen innbyggernes behov og utviklingen i inntektsrammene.

God planlegging av økonomi og tjenestetilbud bidrar til å styrke det lokalpolitiske handlingsrommet. Kommunestyret skal selv vedta økonomiplan og årsbudsjett, herunder prioritere ressursbruken på de ulike tjenesteområder. Kommunestyret har ansvaret for at årsbudsjettet overholdes, og skal iverksette tiltak i løpet av året som er nødvendige for å opprettholde budsjettbalansen.

Arbeidet med økonomiplan 2022 – 2025 tar utgangspunkt i gjeldende økonomiplan (2021 – 2024). For å sikre realisme er det viktig at alle forutsetningene som ligger til grunn i gjeldende økonomiplan blir kvalitetssikret og gjennomgått før de blir videreført. Endringer som kommunestyret ikke kan påvirke blir innarbeidet som grunnlagsendringer. Eksempler på grunnlagsendringer er pris- og lønnsvekst, føringer frastatsbudsjettet, endringer i demografiske forhold (brukerbehov og sammensetning med videre) og andrebudsjettforutsetninger som må korrigeres for å sikre et realistisk budsjett. Effekten av effektiviseringer somikke endrer tjenestetilbudet til kommunens innbyggere innarbeides også som grunnlagsendringer.

Endringer i budsjettforutsetninger som påvirke tjenestetilbud (omfang og kvalitet) som kommunestyret selv kan påvirke legges frem for politisk behandling. Eksempler på dette er ny aktivitet eller tiltak som reduserer kommunens nettoutgifter (salderingstiltak).

Utviklingen i innbyggertall og demografi (sammensetning av innbyggere) er med å påvirke kommunens økonomi i stor grad. Antall individer i forskjellige aldersgrupper påvirker kommunens inntekter og utgifter. Det å ha korrekte prognoser på utviklingen på kort og lang sikt er helt avgjørende for å ha kontroll på kommunens økonomi.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i innbyggertall som er lagt til grunn ved beregning av kommunens inntekter i 2022 og resten av planperioden.

Tabell: Tabellen viser utviklingen i innbyggere og demografi, og er det som lagt til grunn ved beregning av kommunens inntekter i 2021 og resten av planperioden.

Framskriving av innbyggertall i perioden 2022 – 2024 er gjort med bakgrunn i befolkningsframskriving fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). SSB beregner framtidens befolkning basert på fire kategorier av forutsetninger; fruktbarhet, dødelighet, flytting og nettoinnvandring. De forskjellige kategoriene baserer seg igjen på tre alternativer, det vil si høy, middel og lav. Det er MMMM-prognosen (middel på alle kategorier) som samsvarer mest med utviklingen de siste årene for Elverum kommune, og som er benyttet i tabellen over.

Ved budsjettering er det en del forhold som kommunestyret selv har vedtatt, forhold som kommunen selv ikke kan påvirke, men også forhold som kan endres uten at det får betydning for tjenesteproduksjonen.

Budsjettskjemaet «Bevilgningsoversikt – drift» er en oppsummering av samtlige budsjettposter og kommenteres særskilt etter skjemaet. Linjen for «Sum bevilgninger drift, netto» viser hvor mye av budsjettet som disponeres til kommunens tjenesteproduksjon.

I skjemaet for «Bevilgning drift – netto» vises budsjettrammer for de forskjellige tjenesteområdene. Budsjettrammene er nettorammer, det vil si bruttoutgifter minus bruttoinntekter for hvert tjenesteområde. Endringer i forutsetninger gjør at rammene må justeres hvert år for at de skal være realistiske kommendeår. Budsjettforutsetninger som kommunestyret eller kommunedirektøren ikke kan påvirke innarbeides som grunnlagsendringer.

Summen av alle grunnlagsendringer er på netto ca 70 millioner kroner. De største endringene består av:

• Endringer vedtatt av kommunestyret i løpet av 2021. Ved behandling av tertialrapport nr 2 – 2021 ble det gjort vedtak om endringer i budsjettet for 2021. Økte utgifter til el-kraft og fjernvarme, økte overføringer til privat barnehager (styrket tilbud) og redusert refusjon til ressurskrevende brukere er bl.a. videreført.
• Lønnsvekst på 3,2 prosent (i tråd med statsbudsjettet) er hensyntatt.
• Endringer som følge av forslag til statsbudsjett for 2022 når det gjelder barnevernsreformen.
• Korrigering av gebyrinntekter på selvkostområder.
• Økning i overføringer til Midt-Hedmark Brann- og Redningsvesen IKS.
• Økning i overføringer til Sør-Østerdal Interkommunale Politiske Råd.

Pris-, lønns- og pensjonsforutsetninger

Anslått pris- og kostnadsvekst (deflatoren) i kommunesektoren er i statsbudsjettet satt til 2,5 prosent for 2022. Lønnsveksten er antatt å bli 3,2 prosent og prisøkning på 1,6 prosent med ulik vekting.

Det er ikke lagt inn generell prisstigning på driftsposter i budsjettet. Inntektene som gjelder diverse brukerbetalinger er justert opp med 2,7 prosent, i tråd med økningen i gebyrregulativet. Gebyrer som reguleres av lover og forskrifter er justert i henhold til regelverket på området. Dette gjelder for eksempel oppholdsbetaling i barnehager, selvkost med videre.

Resultatet av det sentrale og lokale lønnsoppgjøret i 2021 anslått å ha helårsvirkning for 2022 på 38,5 millioner kroner i budsjettet. Øvrig lønnsreserve for 2022 er på 16 millioner kroner, og er ment å dekke lønnsoppgjør i 2022.

Pensjon er fordelt i budsjettet på reguleringspremie med 41 millioner kroner og premieavvik 26 millioner kroner som inntektsføres. Samlet sett er nivået det samme som for tidligere år. Reguleringspremien fra pensjonsselskapene Elverum kommunale pensjonskasse (EKP) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er den delen av pensjonen som blir fakturert kommunene når lønnsoppgjøret 2022 sentralt er gjennomført. Premieavvik er forskjellen mellom faktisk innbetalt premie til pensjonsselskapene ett år og pensjonskostnaden som regnskapsføres (aktuarberegning).

Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplanen. Kravet påvirker prioritering og gjennomføring av tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres til hvilket tidspunkt i planperioden er en politisk prioritering.

Tabell: Nye tiltak og aktivitet som er lagt inn i økonomiplanen 2022-2025.

Kommentarer

1. Brukontroll, hovedinspeksjon
   Nødvendig brukontroll med hovedinspeksjon hvert 5. år i tråd med gjeldende regelverk.

2. Damsikkerhet
   Tiltaket gjelder dambruddsberegninger, bruddkonsekvensanalyser og beregninger av nedslagsfelt for Stavåsdammen samt årlig kjøp av VTA/tilsynstjenester.

3. Vannområde Glomma
   Dette tiltaket gjelder ny organisering av vannforvaltningsarbeidet i Glomma vannområde oggrensevassdragene med bakgrunn i EU direktiv. Vannområdet Glomma blir delt opp i 3 vannområder, der hvert vannområde skal ha en 50% stilling. Elverum er i vannområde 2 som vil bestå av kommunene Elverum, Våler, Åmot, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal og Løten. (Trysil og Engerdal er definert som grensevassdrag, men er slått sammen med vannområde 2 i Glomma.) For å finansiere 50% stilling vil Elverum kommune sin andel bli kr 143.949, dagens kostnad er kr 79.441 (2020), det vil si en økning på cirka kr 70.000.

4. Kritisk vedlikehold av svømmehallen
   Det er gjennomført risikovurdering med grunnlag i kartlegging av tilstand i svømmehallen. På bakgrunn av dette er det nødvendig å gjennomføre kritiske utbedringstiltak knyttet til bærende konstruksjoner og tekniske anlegg. I tillegg er det behov for å legge om taket. Vedlikeholdsbudsjettet er marginalt (ca. 8 mill. kr pr. år), og er ikke dimensjonert for et så vidt stort tiltak, jamfør gjeldende vedlikeholdsetterslep hvor mye allerede er kritiske behov som må tas som oppdukkende tiltak i løpet av gjeldende budsjettår.

5. Omlegging av tak kommunehuset Folkvang
   Kommunehuset Folkvang ble kjøpt av Statsbygg i 2012 til takst. Bygget er oppført gjennom flere perioder, men alle takene er nå minst 20 år. Elverum kommune oppdaget de første taklekkasjene så tidlig som da bygget ble ombygd etter overtakelse. Dette har videreutviklet seg til tross for reparasjoner og at noen av takene allerede har blitt omlagt. Det er nå kritisk behov for å omlegge de to største takene (A- og E-fløy), hvor taksteinen er ødelagt med tilhørende dårlig undertak. Det har også forekommet at defekt takstein har falt ned fra taket.

6. Økt behov dagaktivitet hjemmeboende med demens
   Det er økt behov for dagaktivitetstilbud for hjemmeboende med demenssykdom, samt avlastning for pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid. Elverum kommune har i dag venteliste på tilbud om dagaktivitetstilbud/avlastning. Det er behov for en økning på 1 årsverk.

7. Post Ut arkivintegrasjon Gerica Acos
   PostUt i Gerica er en modul hvor vedtak og brev kan sendes digitalt direkte fra Gerica/pasientjournal til bruker/pasient. Tiltaket innebærer også etablering av arkivkjerne for fagsystemet Gerica. Arkivet vil med en slik løsning være sømløst integrert med fagsystemet og lar saksbehandleren enkelt arkivere til et Noark-5-godkjent arkiv. Løsningen sørger for at saksbehandler slipper å skrive ut på papir fra fagsystemet, og manuelt skanne inn for arkivering. Tiltaket dekker lisens og driftsutgifter av modulen PostUt i Gerica og arkivkjerne. I dag sendes alle vedtak ut i papirform, noe som generer ekstra arbeid for ansatte på Servicekontoret, Tjenestekontoret og for merkantile i Fellestjenesten. Tiltaket medfører ikke mye spart tid, men den tid som frigis vil merkantilt ansatte benytte på administrative oppgaver som avlaster avdelingsledere.
8. Midler til HMS og juridiske tjenester
   Det er behov for kr 500 000,- for å møte behov for forebyggende arbeidsmiljøprosesser og juridisk bistand i krevende personalsaker hvor det er behov for advokathjelp.
   Samarbeidsavtalen med BHT (bedriftshelsetjenesten) dekker ikke alle behov som oppstår gjennom året. Det er økende behov for oppfølging av enkeltindivid for å hindre langtidsfravær etter hendelser knyttet til arbeidshverdagen/situasjoner på jobb som medfører konsekvenser for den enkelte. Gjeldende ramme for BHT er kr 600 000 pr år.  Dette dekker kun et minimum av behov for organisasjonen som helhet, inkl. lovpålagte aktiviteter.
   Når det gjelder juridiske tjenester er det ingen sektor som har budsjettert med midler til å dekke slike kostnader. Kostnadene løper fort opp i 100 000,- i en enkelt sak, noen ganger mer. Erfaringsmessig ser vi at det i snitt kommer 1-2 saker pr år.
9. Reduksjon i bruk av disposisjonsfond
   Mindreforbruk i planperioden (år 2024 og 2025) reduserer behov for bruk av disposisjonsfond. Omprioriteringer av midler vil påvirke netto driftsresultat og dermed grunnlag for netto avsetninger til disposisjonsfond. Kommunens disposisjonsfond er svært lavt og tilfredsstiller ikke kravet som ligger i handlingsregel nummer 3. Handlingsregel 3 setter krav om at kommunen til enhver tid skal ha et udisponert disposisjonsfond på minst 4 % av brutto driftsinntekter. Kommunens udisponerte disposisjonsfond var ved utgangen av 2020 på 26,7 millioner kroner, eller 1,44 % av brutto driftsinntekter. Tabellen nedenfor viser budsjettert utvikling i bruk av udisponert fondsmidler i perioden 2021 – 2025.

10. Medlemskap Kommune CSIRT
    Kommune-CERT (K-CERT) er et ressurssenter for cybersikkerhet som har som formål å støtte kommuner og fylkeskommuner i Norge med praktisk informasjonssikkerhetsarbeid. Medlemskapet med K-CERT vil først og fremst komme kommunens ledelse, sikkerhetsansvarlig og IKT-drift til gode slik at disse basert på støtte fra K-CERT skal kunne gi ansatte en tryggere digital hverdag samtidig som kommunen gir tryggere digitale tjenesteleveranser til beboerne i kommunen. K-CERT vil kunne gi spesifikke råd om tiltak for økt digital sikkerhet, samt raskt kunne støtte kommunen ved eventuelle sikkerhetsmessige henvendelser og hendelser.

11. Ergoterapeutstilling
    Nytt tiltak etter endringsforslag ved politisk behandling.

12. Rådhusplassen/byutviklingved arrangement
    Nytt tiltak etter endringsforslag ved politisk behandling.

13. Frivilligheten
    Nytt tiltak etter endringsforslag ved politisk behandling.

14. Motvirke barnefattigdom/aktivitetsstøtte
    Nytt tiltak etter endringsforslag ved politisk behandling.

15. Forebyggende ungdomstiltak, mer åpent ungdomshus
    Nytt tiltak etter endringsforslag ved politisk behandling.

16. Indeksregulering av tilskudd, møteplassen
    Nytt tiltak etter endringsforslag ved politisk behandling.

17. FNs internasjonale eldredag
    Nytt tiltak etter endringsforslag ved politisk behandling.

18. Skolebøker
    Læringsressursene i skole skal være digitale og oppdaterte. Elverumsskolen skal ivareta elevenes ulike måter å lære på og har derfor også behov for analoge bøker. Konsekvensen av ikke prioriterte midler på skolebøker innebærer at færre elever får nye analoge bøker, og at kun småtrinnet prioriteres med nye analoge bøker i basisfagene.

19. Fontene
    Tiltaket er en forutsetning for at fontenen i Glomma skal være i drift.

20. Persienne, Lyngholtet
    Det mangler utvendig persienner på 7 pasientrom ved Lyngholtet sykehjem. Det er behov for dette pga. solavskjerming, men også pga. skjerming mot andre rom, beboere, pårørende og parkeringsplass.

21. Sansehager
    Lyngholtet sykehjem, Sætre sykehjem og Jotuntoppen har i dag sansehager, og Moen sykehjem og Helsehuset har uteområde i atriet. Det er behov for kvalifisert hjelp til å holde disse i orden. Konsekvens av å ikke gjennomføre tiltaket er at sansehagene og uteområdene blir mindre hensiktsmessige og attraktive for våre brukere og deres pårørende.

22. Møter og innbyggerkontakt – ordfører
    Nytt tiltak etter endringsforslag ved politisk behandling.

Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplanen. Kravet påvirker prioritering og gjennomføring av tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres til hvilket tidspunkt i planperioden er en politisk prioritering.

Tabellen under viser kommunedirektørens forslag til tiltak som har til hensikt å redusere kommunens utgifter i 2022 og for planperioden.

Tabell: Salderingstiltak som er innarbeidet i Handlings- og økonomiplanen.

Kommentarer:

1. Utsettelse kommuneplan arealdel
   Kommuneplanens arealdel nedprioriteres på grunn av for lite midler. Det ble i Handlings- og økonomiplan 2021-2024 bevilget 200 000 kroner årlig øremerket til arbeid med kommuneplanens arealdel. For å fullføre arbeidet i perioden trengs ytterligere 2 500 000 kroner til henholdsvis kjøp av 2 årsverk (1 500 000 kroner) og kjøp av tjenester (1 000 000 kroner). Det vurderes å ikke være økonomisk handlingsrom for dette, og 200 000 kroner kan derfor frigis. Konsekvens av denne salderingen er utsettelse av oppstart med kommuneplanens arealdel.

2. Omorganisering av BOI/ELS
   Tiltaket omhandler omorganisering av Elverum Læringssenter (ELS) og enhet for Bosetting- og introduksjon(BOI) med bakgrunn i utredning fra 2019. Hensikten er bedre samordning av tjenesteområdene og bruk av ressurser på tvers. En omorganisering vil føre til mer fleksibel bruk av ressurser innenfor tjenesten.

3. Rasjonalisering barnehagedrift
   Pr. 2021 har sektoren stillinger som ikke er lovpålagt og som ikke inngår i pedagognormen. Tiltaket omhandler endring av disse stillingene.

4. Omorganisering styrket tilbud til førskolebarn
   Tjenester innen styrket tilbud til førskolebarn ligger på et relativt høyt kostnadsnivå i Elverum. Dagens praksis er ikke økonomisk bærekraftig. Hensikten med omorganiseringen er en mer optimal utførelse av vedtak fattet etter Lov om barnehager Kap.7 Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m.

5. Gebyr utkjøring hjelpemidler korttidsutlån
   Personer med kortvarig (mindre enn 2 år) redusert funksjonsevne på grunn av sykdom eller skade, kan leie hjelpemidler fra kommunens eget lager. Det foreslås gebyr for utkjøring av hjelpemidler fra det kommunale hjelpemiddellageret med kr. 200,-. Hjelpemidlet som lånes ut er gratis, men utkjøringen/henting avhjelpemidlet foreslås belastet vedkommende bruker med et gebyr.

6. Reduksjon rådgiver kultursektoren
   Rådgiver hos sektor for Kultur gikk av med pensjon i 2021 og erstattes ikke før i 2023. Konsekvens av denne salderingen er et lavere nivå på følgende tjenester i 2022:

• Politisk saksbehandling.
• Oppfølging av kommunale planer og vedtak.
• Tilrettelegging for aktivitet og dialog med kulturlivet.
• Prosjektledelse med økonomistyring.
• Prosessledelse av større og mindre oppgaver, her også kommunens internasjonale arbeid.
• Ulike løpende oppgaver innen allmenn kulturfeltet.
• Lavere nivå på fellestjenester for virksomhet kultur.

7. Ekstraordinært utbytte 2022 fra Elverum Energi
   Utbytte fra aksjeselskaper utbetales med bakgrunn i selskapenes regnskapsresultater. Det vil si at nivået på utbytte ikke er kjent før regnskapene til de forskjellige selskapene er kjent. Det å budsjettere med utbytte fra selskaper forutsetter forutsigbare inntekter og resultatet som gir rom for utbytte. Det er innarbeidet forventet utbytte fra Elverum Energi AS. Det forventes ikke utbytte fra de øvrige aksjeselskapene som kommunen eier aksjer i. Elverum Energi AS mottar utbytter fra Eidsiva Holding AS og Nord Østerdal Kraftproduksjon AS. Nivået på utbytte fra Elverum Energi AS har tidligere år vært på 8,6 millioner, men ikke i 2021 ettersom det var lave strømpriser i 2020. Strømprisene i 2021 er vesentlig høyere og signaler fra selskapet tilsier at de kan utbetale noe mer utbytte i 2022. Forventet utbytte i 2022 er 13,0 millioner kroner og 8,6 millioner kroner resten av økonomiplanperioden.

8. Vakante stillinger/sykelønnsrefusjoner
   Når ansatte slutter kan det gå en periode hvor stillingen står vakant. I denne perioden vil det blir frigjort budsjetterte lønnsmidler. Ved sykefravær hvor det ikke leies inn vikarer vil det også komme refusjonsinntekter som det ikke er budsjettert med. Vikarer kan også i noen tilfeller ha en lavere lønn enn den som er sykemeldt. I årsbudsjettet for 2022 og planperioden er det lagt til grunn en økning på 2,8 millioner kroner på dette området. Tiltaket innebærer ikke stopp i ansettelser eller innleie av vikarer. Det vil bli foretatt rekruttering og innleie i alle stillinger hvor driften er avhengig av dette.

9. Tjenestegjennomgang
   Det er en kontinuerlig utfordring å prioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Kravet til kontinuerlig forbedring, omstilling, og effektivitet ligger over oss. Dette krever stor innsats både fra den politiske og administrative ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen. Utvikling i innbyggertall og demografimodellen til KS viser tydelig at det vil være behov for store endringer og omdisponeringer av ressurser både på kort og lang sikt.
   
   Tiltaket må sees på som en kontinuerlig prosess i arbeidet med utvikling av kommunens tjenestetilbud. Kommunens økonomiske handlingsrom og endringer i demografi tilsier en kontinuerlig prosess med tilpasninger av kommunens tjenestetilbud.
   Det kan være krevende å utfordre etablert praksis, noe som kan skape motstand hos brukere, ansatte og politikere. Det er derfor viktig med god dialog og informasjon for å unngå misforståelser og unødvendig støy når endringer utredes og gjennomføres.For fortsatt å ha økonomisk balanse i planperioden er det en forutsetning at det gjennomføres tilpasninger av kommunens tjenestetilbud og bruk av ressurser.

Arbeidet med tjenestegjennomgang må ha fem fokusområder:

1. Kartlegge områder som får endret netto utgiftsbehov som følge av den demografiske utviklingen og brukersammensetning. De økonomiske effektene her vil kommunedirektøren kunne innarbeide uten politisk vedtak. Det økonomiske omfanget og hvilke områder det gjelder er naturlig å rapportere.
2. Kartlegge områder som kan effektiviseres og dermed reduserer netto utgiftsbehov. Med effektivisering menes å jobbe smartere, og dermed reduseres ressursinnsatsen uten av det går utover tjenestetilbudet til brukere og innbyggere. De økonomiske effektene her vil kommunedirektøren kunne innarbeide uten politiske vedtak. Det økonomiske omfanget og hvilke områder det gjelder er naturlig å rapportere.
3. Kartlegge områder som kan rasjonaliseres og dermed redusere netto utgiftsbehov. I rasjonalisering ligger det at oppgaver/tjenester endres delvis eller helt, og det vil få innvirkning på tjenestenivået til brukere og kommunens innbyggere. I dette arbeidet er det viktig at oppgaver og tjenester vurderes ihenhold til myndighetskrav. Oppgavene/tjenestene kan sorteres inn i tjenester som må, bør og kan. Oppgaver som er direkte lovpålagt er «må-tjenester», «bør-tjenester» er av mer forebyggende karakter(for å unngå økning i må-tjenester), mens «kan-tjenester» er aktivitet som ikke er hjemlet i lov ellerforskrift. I dette bildet vil det være tjenester og strukturer som inneholder må-tjenester, men som også kan defineres som kan-tjenester. Strukturer innen barnehager og skole er eksempel på kan-tjenester, men som ikke er lovpålagt. Tiltak som går på rasjonalisering legges fram for politisk beslutning før deøkonomiske effektene innarbeides i budsjett og økonomiplan.
4. Kartlegge all kommunal bygningsmasse med tanke på hensikt og formål med eierskapet. De bygg og arealer som ikke er hensiktsmessige å eie bør selges. Arealer som kan omdisponeres må omdisponeres. Målet må være å få ned antall bygg og kvadratmeter som krever forvaltning, drift og vedlikehold, samt frigjøre kapital som alternativ finansiering av investeringer fremfor bruk av lån.
5. Kartlegge områder som kan øke kommunens inntekter må også utredes og meldes inn som et politisk Inntektene fastsettes gjennom kommunens gebyrregulativ, og vedtak om eiendomsskatt må naturligvis vedtas av kommunestyret selv.

Undervegs i den årlige prosessen som fører fram til Handlings- og økonomiplanen for kommende periode,er en rekke tiltak og prosjekter oppe til drøfting og vurdering. Dette gjelder både investeringstiltak og driftstiltak som blir vurdert gjennom planverk, disponible økonomiske rammer, krav i lovverk og forskrifter m.v. – må-, bør– og kan-tiltak.

Disse prosessene og vurderingene medfører at noe blir prioritert, andre tiltak ikke, og må settes på vent, eller henvises til andre arenaer for gjennomføring. Dette medfører et knippe av investerings- og driftstiltak som ved framlegget av Handlings- og økonomiplanen ikke er prioritert. Disse framgår av tabellen under.

Tabell: Driftstiltak som har vært oppe til drøfting som ikke er prioritert i Handlings- og økonomiplanen 2022-2025.

Kommentarer:

1. Samfunnsplanlegger
   For å styrke kommunens kapasitet og kompetanse innen alle områder for samfunnsplanlegging er det behov for å opprette en egen stilling som samfunnsplanlegger. Dette vil være en ressurs som kan bidra med saksbehandling, prosessveiledning, fakta, statistikk og analyser for kommunedirektør, sektor- og stabssjefer og andre.

2. Hogst av friområder
   Det er etablert rutine for behandling av henvendelser om hogst av friområder. Dette innebærer at kommuneskogen gjør faglige vurderinger, og i neste omgang avklarer med henholdsvis eiendomsstaben og enhet for veg, park og anlegg om hogst skal gjennomføres. Det finnes imidlertid ikke budsjettmidler til dette formålet, og vedlikeholdsbudsjettet må benyttes på bekostning av kritiske vedlikeholdstiltak i formålsbygg. I tillegg må mange av henvendelsene avvises/nedprioriteres. Dette kan medføre at kommunen får erstatningskrav som følge av blant annet trefall.

3. Skolebøker
   Læringsressursene i skole skal være digitale og oppdaterte. Elverumsskolen skal ivareta elevenes ulike måter å lære på og har derfor også behov for analoge bøker. Konsekvensen av ikke prioriterte midler på skolebøker innebærer at færre elever får nye analoge bøker, og at kun småtrinnet prioriteres med nye analoge bøker i basisfagene.

4. Leseressurs 2 pedagoger
   Ferdigheter i lesing er viktig for den fremtidige læringen og mestringen til eleven. Tidlig innsats gjennom intensiv opplæring skal være en kortvarig og målrettet innsats fra skolen i lesing på 1.-4. trinn. Dette for å forebygge at læringsutfordringer som oppstår tidlig, ikke i for stor grad får utvikle og forsterke seg over tid. Konsekvensen av å ikke gjennomføre tiltaket er lav mestringsopplevelse, lærevanskene forsterkes og det blir et økende behov for spesialundervisning på mellom- og ungdomstrinn.

5. Driftstilskudd fysioterapi, opptil 100%
   Syv fysioterapeuter som har driftsavtale med kommunen, mottar driftstilskudd som er under 100 %. Fysioterapeutene har samme utgifter, noe som gir inntektsforskjeller når driftstilskuddene er ulike.Konsekvens av å ikke gjennomføre tiltaket kan være:

• At fysioterapeuter med deltidshjemmel kun vil jobbe ut fra faktisk stillingsstørrelse.
• Lengre ventelister for pasientene.
• Pasienter bli nødt til å oppsøke andre fysioterapeuter uten driftsavtale, fysioterapeuter i nabokommuner eller andre private behandlere.
• Noen kronisk syke og eldre få et svekket tilbud og redusert mulighet til å bo i eget hjem.
• Kan risikere å miste erfarne fysioterapeuter til tilgrensende kommuner som tilbyr 100 % tilskudd.

6. Økt tilskudd kirkelig fellesråd
   Elverum kirkelige fellesråd v/kirkevergen har søkt om få en økning i overføringer fra kommunen. De ber o mat kommunen legger inn et økt årlig driftstilskudd på om lag kr 500 000,- til Elverum kirkelige fellesråd fra og med 2022. En slik økning vil ivareta behovet for tilstrekkelig kapasitet i oppgaven som gravferdsmyndighet, og til en noe bedre ivaretakelse av oppgavene knyttet til daglig vedlikehold i våre fem kirker. Et økt driftstilskudd vil også innebære muligheter for noe avsetning, for å kunne imøtekomme uforutsette kostnader og deler av utfordringen med lavere årlige festeinntekter i økonomiplanperioden.

7. Eiendomsskatt – øke skattesats for næring fra 5,35 til 6,35
   Kommunestyret vedtar om det skal være eiendomsskatt, skattesats, bunnfradrag med videre. Vedtak om eiendomsskatt kommende skatteår fremmes som en egen sak. Skattegrunnlaget for næringseiendommer i 2021 var 3,46 milliarder kroner. Skattesatsen kan økes med inntil 1 promille i året. En økning av skattesatsen på 1 promille vil gi 3,46 millioner kroner i økte årlige skatteinntekter.

8. Eiendomsskatt – øke skattesats for bolig fra 3,88 til 4,00
   Kommunestyret vedtar om det skal være eiendomsskatt, skattesats, bunnfradrag med videre. Vedtak om eiendomsskatt kommende skatteår fremmes som en egen sak. Skattegrunnlaget for næringseiendommer i 2021 var 17,60 milliarder kroner. Skattesatsen kan økes til 4 promille. Skattesatsen i 2021 er 3,88, og en økning av skattesatsen på 0,12 promille vil gi 2,1 millioner kroner i økte årlige skatteinntekter.

9. Eiendomsskatt – bunnfradrag kr 50 000 pr boenhet
   Kommunestyret vedtar om det skal være eiendomsskatt, skattesats, bunnfradrag med videre. Vedtak om eiendomsskatt kommende skatteår fremmes som en egen sak. Ved innføring av bunnfradrag reduseres skatten med et likt kronebeløp på alle boenheter (bunnfradrag gjelder ikke for næringseiendommer). Et bunnfradrag på kr 50 000 pr boenhet reduserer årlige skatteinntekter med 2 millioner kroner.
10. Timesparkering sentrum
    Tiltakets formål er å innføre avgiftsparkering i sentrum. Som følge av investeringer får tiltaket halvt årsvirkning i år 1. Gebyrregulativet må endres på gjennomføringstidspunktet, det anbefales at kommunestyret i budsjettvedtaket gir kommunedirektøren fullmakt til å gjøre nødvendige endringer i gebyrregulativet i tråd med forutsetningene beskrevet ovenfor.
    Inntektsanslaget er basert på gebyr fra 1. time på all gateparkering (kr 28,- pr time), og kr 60,- pr. døgn på langtidsparkering. ½ pris for el-biler. Ordningen med “urskiver” faller bort, og erstattes med betalingsapper og ordinære parkeringsautomater med billett. Det er ikke lagt til grunn tidsbegrensning på gateparkering.Kommunedirektøren kan fremlegge mer detaljert sak på parkeringsordningen til drøfting i 1. halvår 2022 dersom det prinsipielt blir vedtatt innført i forbindelse med behandling av Handlings- og økonomiplan 2022-2025/budsjett 2022.

11. Egenandel transport VTA-brukere
    Det foreslås innført egenandel for transport av brukere til og fra dagaktivitet og tilrettelagt arbeid ved p.t. Sundsvoll, Askeladden og vedgruppa. Prisen er kr. 10,50 en vei. Tilbudet bidrar til å vedlikeholde dagliglivets funksjoner, øke trivsel og livskvalitet og skal bidra til å dekke sosiale behov som mulighet for samvær, sosialkontakt, fellesskap og varierte og tilpassede aktiviteter. Tiltaket er drøftet i Rådet for personer med funksjonsnedsettelser, og de tilslutter seg ikke tiltaket (sak 035/21).

Tabell: Bevilgningsoversikt – drift. * Overføring til investering er midler til finansiering av egenkapitalinnskudd i pensjonskasser (EKP og KLP). I 2022 og 2023 er dette finansiert med bruk av disposisjonsfond.

Budsjettert mindreforbruk ligger i budsjettlinjen for «netto avsetning til eller bruk av disposisjonsfond».

Nettodriftsresultat:

Tabell: Netto driftsresultat.

Netto driftsresultat er ikke tilfredsstillende, og det er marginale reserver i budsjettet for 2022 og kommende økonomiplanperiode.

Frie inntekter i form av rammetilskudd og skatt på inntekt og formue fastsettes gjennom Stortingetsvedtak om statsbudsjettet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd (likt beløp per innbygger), utgifts-og inntektsutjevning og andre ordninger som skjønnstilskudd, distriktstilskudd, overgangsordninger med videre. Nivået på inntektsutjevningen i rammetilskuddet må sees i sammenheng med skatt på inntekt og formue. Nivået på de frie inntektene kan ikke kommunene selv påvirke, og de fastsettes i all hovedsak avinnbyggertall, demografi og andre kriteriedata som indikerer kommunens utgiftsbehov.

Tabell: Frie inntekter i form av rammetilskudd og skatt på formue og inntekt.

Rammetilskudd utgjør cirka 54 prosent og skatt 46 prosent av de frie inntektene. Skattøret for 2022 er iforslag til statsbudsjett satt til 10,95 prosent. Budsjettet forutsetter at kommunen anvender det skattøret somStortinget vedtar.

Eiendomsskatt

Kommunestyret vedtar om det skal være eiendomsskatt, skattesats, bunnfradrag med videre. Vedtak om eiendomsskatt kommende skatteår fremmes som en egen sak. Nivået på eiendomsskatt kommer frem påen egen linje i bevilgningsoversikt – drift.

Forutsetningen for beregning av eiendomsskatt i 2022 og resten av planperioden er:

• Videreføring av skattesatser fra 2021:
  • boligeiendom beskattes med 3,88 promille,
  • næringseiendom beskattes med 5,35 promille
  • ubebygd areal/tomter beskattes med 7 promille
• Samme takstgrunnlag som 2021, men korrigert for en forventet økning i antall skatteobjekter som følge av nybygg inneværende år. De siste årene har det vært behandlet byggesaker som i snitt har gitt ca 100 flere skatteobjekter (boenheter) hvert år. Beregnet årlig økning i eiendomsskatt som følge av dette og økning i næringseiendommer er vurdert til 1,2 millioner.
  Endringer i takstgrunnlag som følge av endringer i skatteetatens formues grunnlag er ikke hensyntatt. Hvor store utslag det vil gi er usikkert, ettersom kommunen ikke har noen erfaringstall på dette området.

Andre generelle driftsinntekter

Kommunen får utbetalt integreringstilskudd for flyktninger bosatt etter avtale mellom Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDI) og kommunen, eller som bosetter seg i kommunen på egen hånd.

Integreringstilskudd kommer i tillegg til innbyggertilskudd, og er et tilskudd som gis de fem første årene. Første året er tilskuddet for hver flyktning på kr 189 400 (kr 234 900 for enslige voksne), andre året kr 242 100 for deretter en gradvis reduksjon til kr 70 200 i år fem. I tillegg til integreringstilskudd får kommunen også innbyggertilskudd per person.

Tabellen nedenfor viser antall flyktninger som er lagt til grunn i beregning av integreringstilskudd i 2022 ogøkonomiplanperioden.

Tabell: Beregningsforutsetninger Integreringstilskudd.

Kommunen får også konsesjonsavgifter på kr 400 000 som inngår i andre generelle driftsinntekter. Dette er midler som disponeres til næringsutvikling gjennom avsetning til fond med egne vedtekter.

Avskrivninger i kommunale budsjetter og regnskap har ingen resultateffekt. Nivået på avskrivninger kommer frem på egen linje, og har en motpost før netto driftsresultat.

Renteinntekter

Kommunen får renteinntekter av innskudd i bank, formidlingslån, ansvarlige lån og andre utlån. Tabellen nedenfor viser nivået i kroner.

Tabell: Renteinntekter og rentebetingelser.

Utbytte fra aksjeselskaper

Utbytte fra aksjeselskaper utbetales med bakgrunn i selskapenes regnskapsresultater. Det vil si at nivået påutbytte ikke er kjent før regnskapene til de forskjellige selskapene er kjent. Det å budsjettere med utbytte fra selskaper forutsetter forutsigbare inntekter og resultatet som gir rom for utbytte.

Det er innarbeidet forventet utbytte fra Elverum Energi AS. Det forventes ikke utbytte fra de øvrige aksjeselskapene som kommunen eieraksjer i.

Elverum Energi AS mottar utbytter fra Eidsiva Holding AS og Nord Østerdal Kraftproduksjon AS. Nivået påutbytte fra Elverum Energi AS har tidligere år vært på 8,6 millioner, men ikke i 2021 ettersom det var lave strømpriser i 2020. Strømprisene i 2021 er vesentlig høyere og signaler fra selskapet tilsier at de kan utbetalen oe mer utbytte i 2022. Forventet utbytte i 2022 er 13,0 millioner kroner og 8,6 millioner kroner resten av økonomiplanperioden.

Renteutgifter

Kommunen har renteutgifter på innlån for finansiering av kommunens investeringer, formidlingslån og andre lån.Tabellen nedenfor viser nivået i kroner og rentenivå.

Tabell: Renteutgifter og rentebetingelser.

Kommunen må nedbetale ordinære lån med et minimumsavdrag. Tabellen nedenfor viser kommunens gjeld og avdrag det budsjetteres med i budsjett 2022 og økonomiplanperioden.

Tabell: Avdrag på lån og beregnet minimumsavdrag.

Overføringer til investeringer

Midler overført til investeringer i 2021 og resten av planperioden er finansiering av egenkapitalinnskudd i Elverum pensjonskasse (EKP) og KLP.

Netto avsetninger til eller bruk av bundne fond

Avsetninger av øremerkede inntekter og bruk av bundne fondsmidler skal budsjetteres/regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgningsoversikt – drift». Inntekter og utgifter knyttet til bundne midler budsjetteres/regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgning drift – netto».

Det medfører at det vil bli avvik mellom budsjett og regnskap dersom det ikke gjøres budsjettjusteringer gjennom året. Bundne midler skal disponeres tilbestemt formål. Av praktiske årsaker har kommunedirektøren fullmakt til å foreta budsjettjusteringer fortløpende for å sikre samsvar mellom budsjett og regnskap.

Netto avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond

Tabellen nedenfor viser midler som er avsatt og brukt til forskjellige formål vedtatt av kommunestyret.

Tabell: Netto avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond.

Avsetninger av frie inntekter og bruk av disposisjonsfond skal budsjetteres/regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgningsoversikt – drift». Inntekter og utgifter knyttet til disposisjonsfond budsjetteres/regnskapsføres iskjemaet for «Bevilgning drift – netto».

Det medfører at det vil bli avvik mellom budsjett og regnskapdersom det ikke gjøres budsjett justeringer gjennom året. Frie midler disponeres av kommunestyret. Bruk av disposisjonsfond hvor kommunestyret har gjort vedtak om bruk til bestemte formål kan av praktiske årsaker budsjett justeres fortløpende for å sikre at det er samsvar mellom budsjett og regnskap.

Kommunedirektøren har fullmakt til å foreta budsjettjusteringer når det brukes av fond hvor kommunestyret har avsatt midler til bestemte formål. Eksempel på et disposisjonsfond hvorkommunestyret har avsatt midler til et bestemt formål er bredbåndsutbygging i Elverum.

Dekning av tidligere års merforbruk

Ved regnskapsmessig merforbruk (underskudd) som ikke kan dekkes inn av disposisjonsfond må merforbruket dekkes inn i kommende budsjetter. Elverum kommune har ikke merforbruk fra tidligere år som skal dekkes i 2022 og økonomiplanperioden.

Budsjettforskriftenes bevilgninger drift – netto spesifiserer linjen «Sum bevilgninger drift, netto» fra budsjettskjema bevilgningsoversikt – drift på de enkelte tjenesteområdene. Tabellen nedenfor viser nettobevilgninger til de enkelte tjenesteområdene.

Tabell: Bevilgning drift – netto per tjenesteområde.

Denne oversikten viser hva de enkelte tjenesteområder har til disposisjon i 2022 og planperioden. Beskrivelse av innhold på de forskjellige tjenesteområdene er beskrevet i virksomhetsplanene for 2022 (se eget kapittel). Ved større og vesentlige avvik i driften som medfører behov for å justere tjenesteområdenes budsjettrammer er det i utgangspunktet kun kommunestyret selv som skal vedta dette.

Kommunedirektøren kan gjennom økonomireglement eller budsjettvedtak gis myndighet til å foreta budsjettjusteringer av mindre og/eller av ikke prinsipiell karakter. Mindre og/eller ikke prinsipielle budsjettjusteringerer:

• Fordeling av midler for dekning av pensjon- og lønnsoppgjør. Reguleringspremie er tidligere budsjettert på fellesfunksjoner, mens i regnskapet er det ført på de respektive tjenesteområder. Fra 2021 budsjetteres reguleringspremie ut på tjenesteområdene.
• Korrigeringer som følge av endringer i regelverket for bruk av funksjoner eller tolkninger av
• Budsjettjusteringer knyttet til bruk av bundne fond.

Det er noen budsjettforutsetninger det er heftet stor usikkerhet ved, og som kan påvirke rammene til tjenesteområdene. Det nevnes særskilt følgende punkter:

• Antall barn i private barnehager per desember 2021 gir grunnlag for tilskudd til private barnehager. En endring i antall barn i private barnehager vil kunne føre til at rammen for tjenesteområde Barnehage må justeres.
• Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester skal sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får gode tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Det legges til grunn for budsjettet 2022 at kommunen vil få kompensert 80 prosent av egne netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt. For 2022 er innslagspunktet estimert til 1,47 millioner kroner. Det er heftet stor usikkerhet til denne refusjonen, spesielt til beregning av timepris. En endring i timeprisen vil gi store utslag på refusjonen.
• De siste årene har det vært lagt inn en budsjettforutsetning knyttet til vakanser i faste stillinger og ubrukte sykelønnsrefusjoner. Det er i Handlings- og økonomiplan 2022 – 2025 lagt inn en forutsetning om å trekke inn 4,5 millioner fra tjenesteområder som har hatt vakante stillinger og/eller ubrukte sykelønnsrefusjoner gjennom året.

Budsjettforskriftenes bevilgningsoversikt – investering viser summen av planlagte investeringer og utlån, og hvordan disse planlegges finansiert.

Tabell: Bevilgningsoversikt – investering.

Investeringer i varige driftsmidler, aksjer og andeler er spesifisert og kommenter i bevilgning til investeringer.

I Handlings- og økonomiplanperioden 2022 – 2025 planlegges investeringer i varige driftsmidler som vist i tabellen under. De investeringsprosjekter som er vist nederst i tabellen under (se tekstforklaring i tabell), er investeringsprosjekter som kan realiseres uten å påføre kommunen økt belastning i form av kapitalkostnader (renter og avdrag) eller økte driftskostnader. Dette forklares med at dette er prosjekter som enten har gebyrfinansiering, har egen inntjening i form av leieinntekter, statlige tilskudd og/eller særskilte fond for formålet.

Tabell: Tabellen viser brutto investeringskostnader fordelt på prosjekter i Elverum kommune som er prioritert for perioden 2022 -2025. Det hefter varierende grad av usikkerhet ved tallene, da det er knyttet forutsetninger til disse, samt at prosjektene er i forskjellig fase; skisse-, forprosjekt- eller hovedprosjektnivå. Til fradrag på bruttoinvesteringstall kommer MVA-kompensasjon og på enkelte av prosjektene statlige investeringstilskudd. Se for øvrig forklaring i tekst relatert til merknadene i tabellen.

Kommentarer til investeringstiltakene:

Tabell: Økonomisk oversikt drift etter KOSTRA arter.

Budsjettert mindreforbruk ligger i budsjettlinjen for «netto avsetning til eller bruk av disposisjonsfond».

Nivået og utviklingen i kommunens samlede gjeld påvirker kommunens økonomiske handlingsrom. Kommunen skal forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer vesentlig risiko, og for å sikre at betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall.

I gjeldende økonomiplan er det innarbeidet konsekvensen av nye låneopptak som følge av alle planlagte investeringer. Avdrag på gjeld er innarbeidet i henhold til minumumsnivået som kommuneloven og forskriftsetter til avdrag på lån. I praksis betyr dette at kommunen betaler ned gjelden i samme takt som den gjenstående økonomiske levetiden på kommunens eiendommer, anleggsmidler, transportmidler og utstyr tilsier.

Tabell: Gjeld pr. 31. 12 i de enkelte årene i planperioden.

Graf: Samlet gjeldsutvikling for Elverum kommune – perioden 2017 – 2025.